Sammenligning · med kilder
Utenfra ligner de to hverandre: begge deler mennesker inn i typer, og begge brukes til teamutvikling. Men de svarer på hvert sitt spørsmål, og de hviler ikke på samme grunnlag. Her er forskjellene slik de faktisk er.
Denne siden er skrevet av undervisere som lever av å undervise i Enneagrammet. Det bør du vite når du leser den. Vi har derfor gjort oss umak med å ta med MBTIs styrker, og med å skrive fram Enneagrammets svakheter i stedet for å pakke dem vekk. Alle tall på siden kan slås opp i kildene nederst.
MBTI bygger på fire enten-eller-dimensjoner. Du er enten det ene eller det andre på hver, og de fire bokstavene settes sammen til typen din:
Enneagrammet bygger ikke på dimensjoner, men på ni motivmønstre. Hver type har en grunnleggende frykt og et grunnleggende ønske, og det er de som forklarer atferden. De ni typene fordeler seg på tre sentre: hodesenteret (type 5, 6 og 7), hjertesenteret (type 2, 3 og 4) og kroppssenteret (type 8, 9 og 1).
Det er den viktigste praktiske forskjellen. To mennesker kan gjøre nøyaktig det samme av to helt ulike grunner. En type 3 og en type 1 kan begge jobbe til klokken ti om kvelden. Type 3 gjør det for å nå målet og bli sett. Type 1 gjør det fordi det ikke er godt nok ennå. MBTI registrerer den samme atferden. Enneagrammet spør hva som driver den.
| Enneagrammet | MBTI | |
|---|---|---|
| Grunnspørsmål | Hvorfor gjør du det du gjør? | Hvordan foretrekker du å fungere? |
| Antall typer | 9, pluss vinger, undertyper og utviklingsnivåer | 16, satt sammen av 4 dimensjoner |
| Kjernebegrep | Grunnleggende frykt og grunnleggende ønske | Preferanse |
| Beskriver utvikling? | Ja – retning under press og i trygghet er en del av modellen | Bare indirekte, gjennom typeutvikling gjennom livet |
| Opphav | Oscar Ichazo (typene, 1950-tallet–1970) og Claudio Naranjo (den vestlige psykologiske utgaven, fra 1970) | Katharine Cook Briggs og Isabel Briggs Myers, under andre verdenskrig, med grunnlag i Jungs Psychological Types fra 1921 |
| Eierskap | Ingen eier modellen. Enkelte tester er varemerkebeskyttet | Ett varemerke, én verdensdistributør siden 1975 |
| Kan brukes til rekruttering? | Nei | Nei – utgiveren kaller det selv uetisk |
MBTI er den mest undersøkte av de to. En syntese av 193 studier fra 1999 til 2024, publisert i Journal of Counseling & Development i 2025, fant intern konsistens mellom 0,845 og 0,921 på tvers av delskalaene. Det er solide tall. Typefordelinger ble samlet fra 178 artikler med 57 170 deltakere.
Men samme syntese noterer noe bemerkelsesverdig: «Structural validity and test-retest studies were absent from the 25-year literature sampling.» På et kvart århundre er det altså ikke publisert uavhengige studier av om instrumentet måler det det sier, eller om man får samme resultat neste gang.
Utgiverens egne tall er penere: test-retest etter en måned på 0,94 til 0,97, og etter fire år 0,57 til 0,81. Utgiveren opplyser samtidig selv at bare omtrent halvparten får nøyaktig samme firebokstavstype ved en ny test.
Den tyngste faglige innvendingen kom fra Robert McCrae og Paul Costa i 1989. De testet 468 personer og konkluderte med at det «was no support for the view that the MBTI measures truly dichotomous preferences or qualitatively distinct types». I stedet målte instrumentet fire nokså uavhengige, kontinuerlige dimensjoner – altså ikke typer, men skalaer. Korrelasjonene deres med femfaktormodellen, oppgitt for menn og kvinner hver for seg, var:
| MBTI-indeks | Femfaktortrekk | Menn (n = 267) | Kvinner (n = 201) |
|---|---|---|---|
| Introversjon | Ekstroversjon | −0,74 | −0,69 |
| Intuisjon | Åpenhet | 0,72 | 0,69 |
| Følelse | Vennlighet | 0,44 | 0,46 |
| Oppfattende | Planmessighet | −0,49 | −0,46 |
De negative fortegnene skyldes bare hvilken vei skalaen er poengsatt: MBTI-indeksen løper mot introversjon og mot oppfattende, så en sterk negativ sammenheng med ekstroversjon og planmessighet betyr nøyaktig det samme som en sterk positiv den andre veien. Alle åtte koeffisientene var signifikante, og mønsteret ble gjentatt i en studie med 900 deltakere i 2003. Merk hva som ikke står i tabellen: nevrotisisme, altså følelsesmessig stabilitet, har ingen motsvarighet i MBTI i det hele tatt. Det er et helt trekk modellen ikke måler.
Her må vi være ærlige: Enneagrammets forskningsgrunnlag er tynnere enn MBTIs, ikke tykkere.
Den eneste systematiske oversikten er Hook med flere i Journal of Clinical Psychology 2021. De gikk gjennom 104 uavhengige utvalg og skriver i sammendraget: «we found mixed evidence of reliability and validity». Bare 49 av de 104 var publisert; resten var doktoravhandlinger, masteroppgaver og upubliserte manuskripter.
To funn fra samme oversikt er verdt å kjenne til hvis man vil bruke Enneagrammet redelig. Det ene: «42% of participants were classified into the same type by the RHETI and the Wagner Enneagram Personality Style Scales» – to utbredte Enneagram-tester er altså enige om typen i under halvparten av tilfellene. Det andre: faktoranalyser finner vanligvis færre enn ni faktorer, og ingen har brukt klyngeanalyse til å utlede de ni typene empirisk.
Til gjengjeld korrelerer Enneagram-skalaene teorikonsistent med femfaktormodellen på tvers av ni studier. Type 1 hang positivt sammen med planmessighet i 9 av 9 studier, type 5 negativt med ekstroversjon i 9 av 9, type 8 negativt med vennlighet i 9 av 9. Det tyder på at skalaene måler noe virkelig – men det er samtidig det sterkeste argumentet for at de måler noe femfaktormodellen allerede dekker.
Vi har skrevet en egen side om det: Enneagrammet og forskningen – hva det er belegg for, og hva det ikke er.
Det er verdt å lese hva MBTI-utgiveren selv skriver, fordi det er uvanlig tydelig. På deres egen faktaside står det at instrumentet «is not intended for use in selection of job candidates», og å gjøre det likevel kaller de «unethical». Og videre: «There have (appropriately) been no meaningful studies evaluating the MBTI’s ability to predict job performance.»
For Enneagrammet gjelder det samme, av en annen grunn. Når to utbredte instrumenter bare plasserer 42 prosent i samme type, er presisjonen ikke i nærheten av hva en ansettelsesbeslutning krever. Vi bruker heller ikke selv 360indicator til utvelgelse.
Skal man forutsi jobbprestasjon, er det andre metoder som virker. En stor omregning av utvelgelsesforskningen fra 2021 plasserer strukturerte intervjuer øverst på omkring 0,42, kunnskapstester på 0,40 og arbeidsprøver på 0,33. Personlighet i form av planmessighet ligger på omkring 0,19 – og det er femfaktormodellen, ikke MBTI eller Enneagrammet.
Velg MBTI hvis dere raskt skal ha et felles, nøytralt språk for arbeidsstil og kommunikasjon, og hvis dere ikke ønsker å gå inn i hva som driver folk følelsesmessig. Modellen er lett å forstå, den er godt utprøvd i næringslivet, og den føles trygg fordi den ikke peker på noe sårbart.
Velg Enneagrammet hvis dere vil forstå hvorfor konfliktene fortsetter å komme fra samme sted, hvorfor en dyktig kollega går ned under press, eller hva som egentlig skal til for å motivere den enkelte. Enneagrammet går tettere på, og det stiller også større krav til den som underviser.
Vår erfaring etter mer enn tjue år i næringslivet: det som får folk til å bruke modellen dagen etter kurset, er at de kjenner seg igjen i noe de ikke hadde satt ord på. Det er også derfor vi holder fast ved Enneagrammet. Men vi er ikke nøytrale, og du skal ikke ta vårt ord for det – kildene står nedenfor.
Vil du prøve selv, kan du ta en gratis Enneagram-test eller lese om våre Enneagram-kurs. Vi sammenligner også Enneagrammet med DISC og med femfaktormodellen.
Kilder: Erford m.fl. (2025), «A 25-Year Review and Psychometric Synthesis of the Myers–Briggs Type Indicator – Form M», Journal of Counseling & Development. · McCrae & Costa (1989), Journal of Personality 57(1), tabell 3. · Furnham, Moutafi & Crump (2003), Social Behavior and Personality 31(6), n = 900. · Hook, Hall, Davis, Van Tongeren & Conner (2021), Journal of Clinical Psychology 77(4). · Sackett, Zhang, Berry & Lievens (2022), Journal of Applied Psychology. · The Myers-Briggs Company, egne faktasider om reliabilitet og om bruk ved utvelgelse.
MBTI og Myers-Briggs Type Indicator er varemerker som tilhører Myers & Briggs Foundation. Vi er verken tilknyttet eller sertifisert av dem, og denne siden er en uavhengig sammenligning.
Fortell oss om dere vil på et åpent kurs, holde det internt eller høre om et foredrag, så finner vi den rette løsningen og sender et uforpliktende tilbud.