Enneagrammet og forskningen

Det korte svaret

Slik ser det ut når man leser litteraturen i stedet for markedsføringen. Resten av siden er dokumentasjonen.

Hva den systematiske oversikten fant

Det finnes én systematisk oversikt over Enneagram-forskningen: Hook, Hall, Davis, Van Tongeren og Conner i Journal of Clinical Psychology 2021. De gikk gjennom 104 uavhengige utvalg. Nøkkelsetningen i sammendraget lyder: «After reviewing 104 independent samples, we found mixed evidence of reliability and validity.»

Ett forhold sier nesten alt om feltets modenhet: «Of the 104 independent samples in the present review, about half (i.e., 49) were published.» Resten var doktoravhandlinger, masteroppgaver, konferansebidrag og upubliserte manuskripter. Forfatterne skriver selv at forskningen «is still mostly relegated to unpublished dissertations or journals not indexed in PsycINFO, which may explain its relatively poor reputation among some psychologists».

Anbefalingen deres til fagfolk er like tydelig: «Given that research is still in a preliminary stage, we suggest that clinicians proceed with caution. Enneagram theory remains largely untested.»

Hva testene faktisk måler

Reliabilitet er der Enneagrammet klarer seg best – og der tallene svinger mest.

Merk to ting. De peneste WEPSS-tallene stammer fra instrumentets egen manual, altså fra en part med kommersiell interesse. Og ETASI-tallene på 0,29 til 0,51 etter fire uker betyr at en stor del av deltakerne ikke fikk samme resultat igjen kort tid etter.

Det hardeste enkelttallet i hele litteraturen står i oversikten fra 2021: «42% of participants were classified into the same type by the RHETI and the Wagner Enneagram Personality Style Scales.» To av de mest utbredte Enneagram-testene er altså enige om typen i under halvparten av tilfellene.

Det er også derfor vi – og enhver seriøs Enneagram-underviser – behandler et testresultat som et kvalifisert forslag som skal prøves i en samtale. Testen er en inngang, ikke en dom.

To tall du ikke skal tro på

«RHETI er 72 prosent treffsikker.» Tallet stammer fra en mye sitert instrumentoversikt som skriver: «The internal consistency reliability scores show that the RHETI ranges from 56% to 82% accurate on various types; with an overall accuracy of 72%.» Verdiene 0,56 til 0,82 er Cronbachs alfa fra studien til Newgent med flere i 2004 – et mål på om spørsmålene i en skala henger sammen. De er ikke treffsikkerhet, og de kan ikke regnes om til prosent riktige.

«Testen er 95 prosent treffsikker.» Påstanden står to ganger i markedsføringsmateriale for et kommersielt Enneagram-instrument, sammen med en kundeuttalelse om 100 prosents presisjon. Det finnes ingen metodebeskrivelse, ingen utvalgsstørrelse og ingen henvisning til en publisert studie noe sted i materialet.

Vi bruker ingen av delene, og du bør være skeptisk til enhver leverandør som gjør det.

Hvor Enneagrammet faktisk kommer fra

Her er avstanden mellom markedsføring og dokumentasjon størst. Den korte versjonen:

En detalj er verdt å kjenne til, fordi den viser hvor lett påstanden om oldtidsopprinnelse sprer seg: selv den systematiske oversikten fra 2021 gjentar den i innledningen, med henvisning til en artikkel som ikke er en historisk primærkilde. At noe står i akademisk litteratur, gjør det ikke dokumentert. Det gjør det bare gjentatt.

Modellen er altså omtrent like gammel som DISC-instrumentene og yngre enn MBTI. Det gjør den ikke dårligere. Men vi sier det som det er.

Den kritikken som treffer

Personlighet er sannsynligvis ikke kategorisk. Haslam, Holland og Kuppens gikk i 2012 gjennom all publisert taksometrisk forskning – 177 artikler, 311 funn, 533 377 deltakere – og konkluderte med at «most latent variables of interest to psychiatrists and personality and clinical psychologists are dimensional». Da metodesvakheter ble kontrollert, falt andelen funn som pekte på ekte kategorier til 14 prosent. Normal personlighet var ikke blant dem. Det rammer alle typologier like hardt, også MBTI og DISC.

Et ekspertpanel har plassert Enneagrammet blant de miskrediterte metodene. Norcross, Koocher og Garofalo spurte i 2006 et panel på 101 psykologer hvor miskreditert en rekke metoder var, på en skala fra 1 til 5. Enneagrammet til personlighetsvurdering fikk 3,37 i første runde og 4,14 i andre. Et viktig forbehold nevnes sjelden: i samme tabell står at 65,9 prosent av panelet i andre runde svarte at de ikke kjente Enneagrammet godt nok til å bedømme det. Vurderingen på 4,14 hviler altså på omkring en tredjedel av panelet. Det er en holdningsmåling blant fagfolk, ikke en psykometrisk analyse – men det er den kilden en skeptisk arbeidspsykolog med størst sannsynlighet trekker fram.

Gjenkjennelse er ikke måling. Et ofte sitert tall er at 87 prosent kjente seg igjen i beskrivelsen av testresultatet sitt. Det brukes som argument for Enneagrammet. Det er like godt et argument imot: høy selvgjenkjennelse i vennlig formulerte typebeskrivelser er nettopp det Barnum-effekten forutsier. Sett det ved siden av at to instrumenter bare er enige i 42 prosent av tilfellene, og det blir vanskelig å hevde at gjenkjennelsen skyldes måling.

Vinger og linjer er stort sett uprøvde. Oversikten fra 2021 skriver det rett ut: «there is little research supporting secondary aspects of Enneagram theory, such as wings and intertype movement». To studier testet bevegelsen mellom typer, og ingen av dem støttet hypotesen. Vi underviser fortsatt i det, fordi det gir mening for deltakerne, men vi kaller det ikke dokumentert.

Hva det er belegg for

Tre ting kan sies med rimelig sikkerhet.

1. Skalaene måler noe virkelig. På tvers av ni studier korrelerer Enneagram-skalaene teorikonsistent med femfaktormodellen. Type 1 hang positivt sammen med planmessighet i 9 av 9 studier, type 5 negativt med ekstroversjon i 9 av 9, type 8 negativt med vennlighet i 9 av 9. Det er ikke tilfeldig støy.

2. Typene skiller seg på arbeidsrelevante mål. Sutton, Allinson og Williams undersøkte i 2013 416 mennesker i arbeid og fant at alle ni typene skilte seg signifikant på femfaktortrekk, på åtte av ti personlige verdier og på alle tre implisitte motiver. Typene forutsa arbeidsengasjement og mestringstro på nivå med verdier og motiver.

Samme studie er likevel også en advarsel. Da man forsøkte å forutsi folks Enneagram-type ut fra den øvrige profilen deres, traff man riktig i 32 til 36 prosent av tilfellene. Tilfeldighet ville gi omkring 11 prosent, så det er omtrent tre ganger bedre – men nesten to tredjedeler ble likevel plassert feil.

3. Forløpene virker. Oversikten fra 2021 oppsummerer: «Enneagram interventions resulted in positive changes in some variables, such as leadership versatility, self-consciousness, communication, interpersonal relationships, team effectiveness, productivity, and staff turnover.»

Vær oppmerksom på hva som står, og hva som ikke står. Forløpene virket. Det er ikke det samme som at typologien er sann. En strukturert samtale om seg selv med en kompetent underviser gjør nytte, nesten uansett hvilken modell den henger på. Det er en ærlig innvending mot vårt eget fag, og den hører hjemme her.

Hva vi selv står ved

Vi har arbeidet med Enneagrammet i næringslivet siden 2003, og vi står bak Enneagram-testen 360indicator. Så her er hva vi mener modellen kan og ikke kan brukes til.

Bruk det til: å gi mennesker et språk for hvorfor de reagerer som de gjør. Å forstå hva som skjer med en kollega under press. Å åpne en samtale i et team som ellers ikke blir tatt. Å arbeide med ledelse, der det ikke er nok å kjenne folks arbeidsstil.

Bruk det ikke til: å velge mellom kandidater. Å plassere noen i en bås de ikke selv kjenner seg igjen i. Å forklare bort en konflikt. Eller å påstå overfor noen at typen deres er en kjensgjerning – den er en modell de kan bruke hvis den passer.

Våre egne data sier noe om hva folk faktisk opplever: blant 6 330 gjennomførte fulle 360indicator-profiler bekreftet mellom 84 og 92 prosent av deltakerne den typen testen pekte på, da de så resultatet. Det er ikke et validitetsmål, og vi presenterer det ikke som ett. Det er et mål på gjenkjennelse – med nøyaktig det forbeholdet Barnum-effekten gir grunn til.

Så vidt vi vet finnes det ingen dansk eller nordisk fagfellevurdert forskning på Enneagrammets reliabilitet eller validitet. Det er et reelt hull, og vi bidrar gjerne til å tette det.

Les videre: Enneagram eller MBTI · Enneagram eller DISC · Enneagram eller femfaktormodellen · De ni typene

Kilder: Hook, Hall, Davis, Van Tongeren & Conner (2021), Journal of Clinical Psychology 77(4), 865–883. · Haslam, Holland & Kuppens (2012), Psychological Medicine 42, 903–920. · Norcross, Koocher & Garofalo (2006), Professional Psychology: Research and Practice 37(5), 515–522. · Newgent, Parr, Newman & Higgins (2004), Measurement and Evaluation in Counseling and Development 36(4), n = 287. · Sutton, Allinson & Williams (2013), European Management Journal 31(3), n = 416. · Yanartaş, Malakcıoğlu, Acarkan & Akça (2022), Anatolian Clinic 27(3), n = 3 531. · Sutton (2012), The Enneagram Journal. · Cusack (2020), Aries 20(1). · Arica Institute, Inc. v. Palmer, 970 F.2d 1067 (2d Cir. 1992). · Carroll, The Skeptic’s Dictionary.

Siden er skrevet av Balder og Mia Vendt-Striim, som lever av å undervise i Enneagrammet og står bak 360indicator. Vi har gjort oss umak med å gjengi kildene slik de står, også der de taler imot oss. Finner du en feil, hører vi gjerne fra deg på info@enneagram.dk.

Vanlige spørsmål om Enneagrammets forskningsgrunnlag