Sammenligning · med kilder
Femfaktormodellen, Big Five, er den personlighetsmodellen forskningen står bak. Enneagrammet er den modellen folk bruker til å forstå seg selv. Det er ikke det samme spørsmålet – og de ni studiene som har målt dem opp mot hverandre, viser nøyaktig hvorfor.
Denne siden er skrevet av undervisere som lever av Enneagrammet. Vi har likevel latt femfaktormodellen vinne der den vinner – fordi alt annet ville være uredelig overfor enhver som har lest psykologi.
Femfaktormodellen ble ikke tenkt ut. Den ble funnet. Utgangspunktet var den leksikalske hypotesen: at de viktigste personlighetstrekkene er kodet inn i språket. Man tok språkets ord om mennesker, ga dem til tusenvis av respondenter og lot faktoranalysen vise hvor mange uavhengige dimensjoner det var. Svaret ble fem. Tupes og Christal fant dem i studier av amerikanske offiserer omkring 1961, og Lewis Goldberg ga dem navnet Big Five i 1981.
Enneagrammet ble derimot tenkt ut. De ni typene stammer fra Oscar Ichazo og ble oversatt til vestlig psykologi av den chilenske psykiateren Claudio Naranjo fra 1970. Modellen er ovenfra og ned: den sier på forhånd at det finnes ni mønstre, definert av en grunnleggende frykt og et grunnleggende ønske, fordelt på hodesenteret, hjertesenteret og kroppssenteret.
Den forskjellen forklarer det meste. Big Five kan dokumentere strukturen sin, fordi strukturen kom ut av data. Enneagrammet kan ikke, fordi strukturen kom først.
| Enneagrammet | Femfaktormodellen | |
|---|---|---|
| Resultatets form | Én av ni typer | En plassering på fem kontinuerlige skalaer |
| Bygget | Ovenfra og ned, fra en teori om ni mønstre | Nedenfra og opp, ved faktoranalyse av språkets ord |
| Eierskap | Ingen eier modellen | Ingen eier modellen. Enkelte instrumenter som NEO-PI-3 er kommersielle, andre som IPIP er fritt tilgjengelige |
| Typisk reliabilitet | Blandet. Gode instrumenter over 0,70, men ned til 0,35 på én RHETI-skala og 0,17 på én OEPS-skala | NEO-PI-3: alfa 0,87–0,94 på domenenivå |
| Stabilitet over tid | Ett fagfellevurdert instrument målte 0,29–0,51 etter fire uker | NEO PI-R: 0,63–0,83 etter seks år |
| Beskriver utvikling? | Ja – retning under press og i trygghet er en del av modellen | Nei. Beskriver nivå, ikke bevegelse |
| Anerkjent til utvelgelse? | Nei | Ja, med moderate forventninger |
Den systematiske oversikten over Enneagram-forskningen fra 2021 samlet ni studier som hadde målt Enneagram-skalaer mot femfaktormodellen. Mønsteret var påfallende konsistent:
| Type | Konsistent sammenheng |
|---|---|
| 1 | Høyere planmessighet (9 av 9 studier) |
| 2 | Høyere ekstroversjon (9 av 9), høyere vennlighet (7 av 9) |
| 3 | Høyere ekstroversjon (6 av 9), høyere planmessighet (5 av 9), lavere vennlighet (5 av 9) |
| 4 | Høyere nevrotisisme (8 av 9), høyere åpenhet (6 av 9), lavere planmessighet (6 av 9) |
| 5 | Lavere ekstroversjon (9 av 9) |
| 6 | Høyere nevrotisisme (8 av 9), lavere ekstroversjon (6 av 9), lavere åpenhet (5 av 9) |
| 7 | Høyere ekstroversjon (9 av 9), høyere åpenhet (9 av 9), lavere planmessighet (6 av 9) |
| 8 | Lavere vennlighet (9 av 9), høyere ekstroversjon (8 av 9), lavere nevrotisisme (6 av 9) |
| 9 | Høyere vennlighet (9 av 9) |
Det er et sterkt resultat for Enneagrammet på ett punkt: skalaene måler noe virkelig, og det de måler ligger der teorien sier det skal ligge. En type 5 er faktisk mer innadvendt. En type 8 er faktisk mindre imøtekommende.
Og det er samtidig den hardeste innvendingen: hvis de ni typene bare er kombinasjoner av de fem trekkene, tilfører Enneagrammet da noe? Det spørsmålet er ikke avgjort. Ingen har vist at Enneagram-typene forutsier noe femfaktormodellen ikke allerede forutsier.
Det er det ærlige spørsmålet, og svaret er ikke behagelig for noen typologi.
Haslam, Holland og Kuppens gikk i 2012 gjennom all publisert taksometrisk forskning – den metoden som nettopp tester om en egenskap er kategorisk eller glidende. De dekket 177 artikler, 311 funn og 533 377 deltakere. Konklusjonen lyder ordrett: «most latent variables of interest to psychiatrists and personality and clinical psychologists are dimensional». Da man kontrollerte for metodesvakheter, falt andelen funn som pekte på ekte kategorier til 14 prosent – og normal personlighet var ikke blant dem.
Det rammer Enneagrammet, MBTI og DISC like hardt. Personlighet ser ut til å være glidende, ikke inndelt i bokser. Enneagram-forskningen peker samme vei: faktoranalyser finner vanligvis færre enn ni faktorer, og ingen har brukt klyngeanalyse til å utlede de ni typene av data.
Vi mener fortsatt at de ni typene er nyttige. Men de er en modell, ikke en oppdagelse. Det er en viktig forskjell, og enhver som påstår noe annet, har ikke lest forskningen.
Femfaktormodellen er sterkest når noen skal måles. Utvelgelse, forskning, screening, sammenligning på tvers av store grupper. NEO-PI-3 finnes på over 50 språk, og det finnes fritt tilgjengelige versjoner gjennom IPIP. Prisen er at resultatet sjelden endrer noe: å vite at man ligger høyt på planmessighet er ikke et handlingsgrunnlag.
Enneagrammet er sterkest når noen skal forstå seg selv. Det gir et språk for hvorfor man reagerer som man gjør, og hva som skjer med en under press. Oversikten fra 2021 fant da også at Enneagram-baserte forløp i flere studier hang sammen med positive endringer i blant annet lederfleksibilitet, kommunikasjon og teameffektivitet.
Merk formuleringen: forløpene virket. Det er ikke det samme som at typologien er sann. En god samtale om seg selv med en kompetent underviser gjør nytte, uansett hvilken modell den henger på.
Vil du prøve selv, kan du ta en gratis Enneagram-test eller se våre Enneagram-kurs. Vi sammenligner også Enneagrammet med MBTI og med DISC, og vi har samlet forskningsgrunnlaget på siden Enneagrammet og forskningen.
Kilder: Hook, Hall, Davis, Van Tongeren & Conner (2021), «The Enneagram: A systematic review of the literature and directions for future research», Journal of Clinical Psychology 77(4) – opptellingen av de ni studiene og resultatene om faktorstruktur og intervensjoner. · Haslam, Holland & Kuppens (2012), «Categories versus dimensions in personality and psychopathology», Psychological Medicine 42, 903–920. · Sutton, Allinson & Williams (2013), European Management Journal 31(3), n = 416. · Yanartaş m.fl. (2022), ETASI-valideringen, Anatolian Clinic 27(3), n = 3 531. · NEO-PI-3 og NEO PI-R reliabilitetstall fra PAR Inc. og Universitetet i Oslos sammenstilling. · Sackett, Zhang, Berry & Lievens (2022), Journal of Applied Psychology. · Goldberg m.fl. (2005) om IPIP.
Fortell oss om dere vil på et åpent kurs, holde det internt eller høre om et foredrag, så finner vi den rette løsningen og sender et uforpliktende tilbud.